Deadline for kvalitetsreformen

16 Mars 2020
Deadline for kvalitetsreformen

Når Norge skal være blant de tre landene i verden som har høyest levealder, stilles det også krav til å bli mer aldersvennlig. Reformen «Leve hele livet» er verktøykassen for å gi de eldste av oss flere gode leveår.

I mai 2018 kom reformen «Leve hele livet». I år er det siste året norske kommuner har til å planlegge og beslutte hvordan reformen for en bedre eldreomsorg skal utformes og gjennomføres lokalt. Fra og med i år forventes gjennomføringen å være i gang. Reformen skal bidra til at eldre kan mestre livet lenger, ha trygghet for at de får god hjelp når de har behov for det, at pårørende kan bidra uten at de blir utslitt og at ansatte kan bruke sin kompetanse i tjenestene. «Leve hele livet» består av 25 konkrete og utprøvde løsninger på områder hvor det ofte svikter i tilbudet til eldre i dag, fordelt på følgende fem hovedområder:

1. Et mer aldersvennlig Norge

Har som hovedfokus å hjelpe eldre i å planlegge egen alderdom, som hvordan tilrettelegge bolig, ha sosialt fellesskap og leve et aktivt liv. Eldrestyrt planlegging av aldersvennlige lokalsamfunn, og hvordan utnytte «seniorressursen» inn i arbeidsliv og frivillig arbeid. Vektlegger samarbeid mellom kommuner gjennom et nasjonalt nettverk, og tilsvarende gjennom partnerskap med aldersvennlige organisasjoner, institusjoner, bedrifter og virksomhete.

2. Aktivitet og fellesskap

Eldre bør få tilbud om minst én time aktivitet daglig med bakgrunn i egne interesser, ønsker og behov. Helseog omsorgstjenestene må sørge for at den enkeltes tro- og livssynsutøvelse og behov for samtaler om eksistensielle
spørsmål blir ivaretatt. Etablere møteplasser mellom unge og eldre i dagliglivet og organisere aktivitet og virksomhet på tvers av generasjonene. Samfunnskontakt mot nærmiljø, familie og pårørende, frivillige og andre i lokalsamfunnet. Sykehjem og omsorgsboliger bør bygges slik at de blir en integrert del av lokalmiljøet, gjerne med felles møteplasser og naboskap på tvers av generasjoner og funksjoner.

3. Mat og måltider

Det gode måltidet står svært sentralt, hvor næringsrik mat som ser god ut, lukter godt og smaker godt må vektlegges. Det samme gjelder hvor maten inntas, at rammen er hyggelig og ikke minst sosial. Måltidene bør fordeles jevnt og tilpasses måltidsrytmen til den enkelte. Kostholdet må være variert, og med valgfrihet. Samtidig må den enkeltes ernæringsbehov følges for å unngå under- og feilernæring. Alle kommuner bør ha kjøkken- og matfaglig kompetanse i helse- og omsorgstjenesten, uavhengig av hvor maten produseres.

4. Helsehjelp

Hverdagsmestring, hvor eldre skal ha mulighet til å klare seg selv i størst mulig grad. Rehabilitering og utnyttelse av velferdsteknologiske løsninger er viktige virkemidler som er anbefalt. Kommuner oppfordres til å etablere proaktive tjenester, før alvorlig sykdom har utviklet seg, og etablere rutiner som systematisk kartlegger og følger opp. Målrettet bruk av fysisk trening står sentralt i forebyggingen, og miljøbehandling gjennom musikk og andre kulturuttrykk kan øke mestring og velvære.

5. Sammenheng i tjenestene

Tjenestetilbud skal ta utgangspunkt i hva som er viktig for den enkelte. Mer fleksible kommunale avlastningstilbud, bruk at digitale verktøy, pårørendeskoler og samtalegrupper som medvirker til læring og mestring står sentralt for å avlaste pårørende. Færre å forholde seg til og økt kontinuitet i personell er et mål, med flere anbefalinger for oppnåelse. Mykere overgang mellom eget hjem og sykehjem, og bedre planlagte overganger mellom kommuner.

Fase 1
2019

  • Informasjon
  • Spredning
  • Oppstart

Fase 2
2019-2020

  • Kartlegging
  • Planlegging
  • Beslutninger

Fase 3
2020-2023

  • Gjennomføring
  • Implementering
  • Rapportering

Fase 4
2023

  • Evaluering
  • Forbedring

til toppen

Generelle henvendelser: 22 68 89 91


Dersom du har avtale med Ecura og trenger øyeblikkelig hjelp ring: 90 13 24 51

hjemmetjenester@ecura.no

Kontaktskjema

Østensjøveien 14, 0661 Oslo
Se kart »