Sparer tid og øker kvaliteten
9 av 10 kommuner hevder å ha strategier for satsinger innen velferdsteknologi. Leverandører som Sensio og Vestfold Audio står klare til å levere på et område Helsedirektoratet fastslår åpenbare gevinster.
Innen 2020 skal velferdsteknologi være en integrert del av tjenestetilbudet
i omsorgstjenestene, har direktoratet slått fast.
-Velferdsteknologi gir spart tid og reduserte kostnader, men vel så viktig er den økte kvaliteten. Innføring av velferdsteknologi handler ikke om å fjerne de varme hendene. Det handler om at de ansatte i helsetjenesten skal få frigjort tid til hovedoppgaven: menneskene og omsorgen, sier Catrine Mørk Paulsen, COO i Sensio.
Selskapet leverer en plattform av løsninger for både private hjem, helse-bygg og omsorgsboliger
Sammenslåing
I 2019 ble den tidligere Gasellebedriften slått sammen med Vestfold Audio,
med erfaring innen velferdsteknologi siden 1985.
-Det som startet som verdens første trådløse røykvarsler, er basisen for våre produkter. Vi har en spesialutviklet radioteknologi beregnet for kritisk og krevende varsling knyttet til sikkerhet og andre områder der det stilles spesielt høye krav til stabilitet og driftssikkerhet, sier markeds- og salgssjef i Vestfold Audio Asgeir Orskaug.
Blant annet er hjelpemidler for de som hører dårlig et område bedriften har lang erfaring med, mens nå blir den unike teknologien tatt i bruk innen flere
velferdsområder. At hele produksjonen ligger lokalt åpner også for stor grad av tilpasning.
Eldrebølge gir fokus
Der norske kommuner opplyser om større utfordringer med IKT-strategier generelt, viser tallene fra SSB vesentlig bedre målretting innen velferdsteknologi. Dette fokuset skyldes nok stort omsorgsbehov i kommunene på grunn av eldrebølgen. Kan teknologiene hjelpe eldre til å bo lengre hjemme eller bo i mindre krevende omsorgssektorer, vil det redusere behovet av tusenvis av ellers forventede nye årsverk, viser rapporter.
Innhentet investeringer
Sensio har jobbet tett med Fredrikstad kommune i utviklingen av en enhetlig plattform for kommunen. Fredrikstad er en av omtrent 340 kommuner med prosjekter som tar i bruk velferdsteknologi.
Erfaringene ved et av kommunens sykehjem er at investeringene ble innhentet etter to år, og har oppnådd en nåverdi på en million kroner. Samtidig viser kommunen vesentlig økt kvalitet på tjenestene:
- Økt trygghet og mestring for beboere
- Mindre uro og usikkerhet for ansatte og brukere
- Redusert bruk av medikamenter
- Forebygging av fall
- Redusert omfang av skader ved fall og andre akutte hendelser
En rekke kommuner har drevet
innovasjonsprogram på velferdsområdet,
slik som Fredrikstad, og har derfor
høstet erfaringer allerede. Nå mener
leverandørindustrien at en må nyttiggjøre seg av de mange erfaringene,
og Helsedirektoratet har klare
anbefalinger (se faktaboks).
Teknologi er bare en del av omstillingen hevder Paulsen i Sensio:
- Det er måten en legger opp og tar i bruk som er innovasjonen. De tekniske løsningene er her allerede, sier hun og advarer mot at hver kommune skal gjøre nye, store innovasjosprogrammer eller starte med for tunge anbudsprosesser. Noe som støttes av Vestfold Audio.
- Start forsiktig og velg løsninger som er lette å ta i bruk i første omgang.
Vår grunnleggende tanke er at løsningene må være enkle, og ikke brukes feil. Skal en gjøre mye på en gang, blir det fort komplisert og et behov for mer krevende kompetanse, sier Orskaug.
Helsedirektoratets anbefalinger om velferdsteknologiske løsninger
Lokaliseringsteknologi (GPS)
Varslings- og lokaliserings-teknologi synes særlig aktuelt som tilbud til personer med demens (i en tidlig fase av sykdommen) og annen kognitiv svikt.
Logistikkløsning
For mer optimale kjøreruter og bedre kvalitet på tjenester. Det anbefales at alle kommuner innfører logistikkløsninger for å optimalisere og planlegge arbeidslister med kjøreruter i hjemmebaserte tjenester.
Digitale trygghetsalarmer
Digitale trygghetsalarmer regnes nå som standard, og må gjennomføres før det analoge telefonnettet fases ut.
Digitalt tilsyn
Kommunene anbefales å se på mulighetene for å innføre digitalt tilsyn som en del av sitt tjenestetilbud både i hjemme-basert og institusjonsbasert omsorg.
Elektroniske dørlåser (e-lås)
Det anbefales generelt tilbud om elektroniske dørlåser til alle tjenestemottakere, og at kommunen installerer elektroniske dørlåser ved bygging og renovering av omsorgsboliger.
Responssentertjeneste
Et senter etter modell av «call center» slik mange av dagens profesjonelle aktører driver tjenesten.
Direkte responstjeneste
Der varsler styres ved hjelp av teknologi direkte til andre definerte roller i helse- og omsorgstjenesten (hjemmetjenesten, sykehjem, pårørende).
Elektronisk medisineringsstøtte
Dette omfatter både elektroniske multidosedispensere og elektroniske rondell-løsninger hvor pillene legges manuelt inn i en «karusell» med kamre.
Oppgraderte sykesignalanlegg / pasientvarslingssystem
Kommuner som skal oppgradere pasientvarslingssystem i sykehjem og omsorgsboliger anbefales å velge systemer som muliggjør passiv varsling fra beboerleiligheter og –rom ved behov.